Fossile brennstoff – Martine

I dag er verden avhengig av elektrisitet og rundt 65% av verdens strømproduksjon lages ved å forbrenne olje, kull og gass. Disse energikildene stammer fra organismer som levde for millioner av år siden, og derfor kalles de for «fossile brennstoff». Da organismene levde hentet de energi fra sola for å kunne vokse og leve. Denne solenergien var lagret i kjemiske forbindelser i organsimene. Så når vi brenner olje, kull eller gass, bruker vi egentlig oppsamlet solenergi som har vært lagret i millioner av år. Det samme gjelder hver gang vi reiser med bil og fly. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om olje, kull og gass og gå litt i dypden av en av de tre energikildene og finne sammenhengen mellom dette og andre blogginnlegg vi har skrivet.

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt storkundeseminar-olje-gass-og-ukraina-18-638
for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor gjennom fotosyntesen omdannet til solenergi, men disse regnes som en ikke-fornybar energikilde fordi prosessen tar flere millioner år. Disse energikildene består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor veldig energifullt. Fordi olje inneholder mer hydrogen enn kull, har olje mer energi.

Olje inneholder også små mengder med oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje med forskjellig tetthet og svovelinnhold. Noen eksempler på oljetyper er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Det som er fint med olje er at det er lett å transportere og lagre. Olje kan utnyttes til oppvarming, industriforhold, transport og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk.

grafikk_oed

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor gjennom fotosyntesen omdannet til solenergi, men disse regnes som en ikke-fornybar energikilde fordi prosessen tar flere millioner år. Disse energikildene består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor veldig energifullt. Fordi olje inneholder mer hydrogen enn kull, har olje mer energi.

Olje inneholder også små mengder med oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje med forskjellig tetthet og svovelinnhold. Noen eksempler på oljetyper er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Det som er fint med olje er at det er lett å transportere og lagre. Olje kan utnyttes til oppvarming, industriforhold, transport og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk.

Gassgasseksport169 inneholder mer hydrogen enn olje og gass har også meget små forekomster av svovel og tungmetaller. Rikgass er ubehandlet gass som kommer fra Nordsjøen, som er en blandling av «våtgass» og «tørrgass». Tørrgass er mer kjent som naturgass og består hovedsakelig av 60-95% metan. Naturgass fraktes ofte i rørledninger. Våtgass består hovedsakelig av gassene etan, propan, normal og –isobutan og nafta i forskjellige mengder. En undergruppe av våtgassen LPG (Liquefied Petroleum Gas), som består av en blanding propan og butaner. Disse fraktes i tank (skip eller tankbil).

Kull inneholder svovel, okysgen og nitrogen og mer karbon enn hydrogen i forhold til gass og olje. Kull finnes det også mange typer av der steinkull og brunkull er de mest vanlige. Brunkull er mindre energifult enn steinkull, fordi brunkull inneholder mye vann. Kull er ikke en fornybar ressurs og de største kullreservene finnes i:

  • Tidligere sovjetunionen – 23 %
  • USA – 23 %
  • Kina – 11,6 %
  • Australia – 9,2 %
  • India – 7,6 %
  • Tyskland – 6,8 %
  • Sør-Afrika – 5,6 %

Men selv om kull ikke er en fornybar ressurs, er kull den fossile energikilden vi har størst reserver av. Hvis vi i fremtiden bruker like mye kull som vi gjør i dag, vil kullreservene holde i 200-300 år til. Kina er verdens største kullprodusent og har en produksjon på ca. 625 Mtoe i året, som tilsvarer 28% av verdensproduksjonen.

Jeg har valgt å skrive litt mer detaljert om olje. Jeg skal skrive litt om oljeindustrien og litt generelt om olje. Olje er en organisk væske som ikke er oppløeslig i vann. Ordet olje er et ikke-vitenskapelig ord for alle væsker med omtrentlig samme viskositet1, uten å ta hensyn til væskens kjemiske innhold. I vitenskapen brukes ofte væskens alikanske egenskaper i navnet for å presisere hva man snakker om.

Men hvordan blir egentlig olje til? Olje ble ikke til på et gitttidspunkt, olje dannes hele tiden, men prosessen kan ta mange titalls millioner år. Olje stammer opprinnelig fra planter og dyr som lever i havet, og når disse levende organismene dør, vil de vanligvis råtne opp, men i enkelte havområder hvor det er lite tilførsel av okysgen kan større mengder dødt organisk materiale bli bevart i slam og leire.

Etter hvert som lagene av organisk materiale, slam, sand og leire ble begravd dypere og dypere ned i havbunnen gjennom tusener av år, ble de omdannet til leirestein. Leirestein so inneholder organisk materiale blir kalt kildebergart. I den begravde kildebergarten øker temperaturen med 30*C per kilometer ned i jordskorpa, samtidig som trykket øker.

Varmen og trykket fører til at det blir dannet olje og gass i porene innimellom de sammenpressede sand-og leirkornene. Fordi olje og gass er lettere enn vann, vil de etter hvert flyte opp gjennom vannholdige bergarter som ligger over dem i retning av overflaten. Disse bergartene oljen “vandrer” gjennom, kalles også reservebergarter.

“Vandringen” til olje og gass skjer over tusener av år og kan strekke seg til over flere mil. Mye av oljen og gassen som dannes vil lekke ut til overflaten uten å bli stoppet, men noen steder fanges de i reservoarbergarten av et tett lag som hindrer dem i å stige videre oppover. Et slikt lag kalles takbergart eller forseglingsbergart. Den mest vanlige takbergarten er leirstein.

Oljeindustriens klimagassutslipp ble nesten doblet fra 1990 til 2007. I dag står næringen for om lag en tredel av de totale norske utslippene. Til tross for at petroleumsnæringen har enorme utslipp og sitter på store økonomise ressurser, er det ikke satt inn noen betydlige tiltak for å få ned utslippene.

Olje er både en energikilde og en energibærer. Det vil si at olje kan både holde på og frakte energien, slik at vi kan bruke denne energien på et annet tidspunkt, og det er en kilde vi kan “høste”.

Olje deles inn i flere grupper, som defineres ut i fra opphavet til oljene, eller anvendelsen av oljen: minneralolje, råolje og petroleumMatoljeOljer i legemiddelformFete oljer, og eteretiske oljer.

Jeg legger også med en video fra kunnskapsfilm.no om fossile brensler: http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

Dette blogginnlegget hadde litt til felles med blogginnlegget jeg skrev om bergarter. Siden det ble nevnt noen bergarter under dannelsen av olje. Det ble nevnt bergarter som leirebergart og reservoarbergart.

Det hadde også noe til felles med blogginnlegget vi skrev om hydrogen som energibærer, fordi olje er en energikilde og en energibærer, som vil si at olje kan både frakte og høste energi.

Kildene jeg har brukt er: http://eis.no/energikilderhttps://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/https://no.wikipedia.org/wiki/Viskositethttps://no.wikipedia.org/wiki/Olje, og trigger 10.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s