Bergarter – Martine

I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om hva bergarter er, og jeg skal gå i dybden i en av bergartene, først skal jeg skrive litt om hva bergarter er. Bergart er innenfor geologien  i en fast samling av en eller flere slags mineraler. Bergartene karakteriserer steinmaterialet i naturen og er relativt klart definert  og kartlagt, selv om grensene mellom den kan være flytende på grunn av ofte sterk  blanding av mineraler og bergarter.

Læren om bergarter kalles petrologi, som omfatter de bergartdannede prosessene i og på overflaten av jorden, men klassifikasjonen av bergartene er ut i fra strukturen og hvilke mineraler den er bygd opp av. Bergarter er dannet av mineraler og materialer fra eldre forvitrende1 bergarter, og er kjemisk sammensatt. Men også kalkrike rester fra dyr, som kalkstein og marmor, kan gå inn i en bergart. Det er måten bergarten blir dannet på og sammensetningen av mineralene som gir forskjellige egenskaper.

Vi har tre hovedgrupper bergarter, magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter, og disse skilles ut i fra hvordan de blir dannet.

Magmatiske bergarter, som også blir kalt eruptive bergarter, størkingsbergarter og vulkaniske bergarter, er bergarter som har blitt dannet ved størkning av jordas indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme hvor størkning hurtig danner finkornete dagberg-arter som andesitt, rhyholitt og basalt, avhengig av silisums2-innholdet.

gabbro2

magmatisk bergart

Sedimentære bergartersom også blir kalt avsetningsbergarter og lagbergarter, er bergarter som har blitt dannet ved at fjellmasser slites ned av vær og vind og fraktes vertikalt nedover av elver og isbreer. Hvor massene av sand og leire avsettes/sedimenteres enten langs elveleier eller oftest helt ute i havet. Tykke lag av sand eller leire presses sammen av nye lag, og synker ned i dypet hvor de utsettes for økt trykk og varme. Vannet som omgir kornene vil ved økt temperatur lettere avgi mineraler som kvartskalsiumkarbonat eller silsium, og slike mineraler bidrar til å binde sammen sandkornene. 

Geologi.Sandstein

sedimetær bergart

Metamorfe bergarterogså kalt omdannede bergarter eller forvaltningsbergarter, er bergarter som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Omdanningen/metamorfosen skjer når en/eller flere bergart/-er blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter og rekrystaliserer seg. Dette kan skje ved at bergarten synker ned i dypet ved en platekollisjon, eller at den blir utsatt for høyt trykk under en fjellfolding. 

 

800px-Orthogneiss_Geopark

metamorf bergart

Nå som jeg har skrevet litt om alle bergartene, skal jeg gå i dypden av en av de, og jeg har valgt å gå litt mer detaljert inn på metamorfe bergarter. Jeg skal skrive litt mer om fortsettelsen av danningen av en metamorf bergart, og hvor den blir dannet.

Det som skjer etter at bergarten synker eller blir utsatt for høyttrykk under en fjellfolding, er at bergarten vil bli omstruktert og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert, og den omdannede bergarten vil bli hardere og mer motstandsdyktig enn sedimentære bergarter. Sandsteinen vil bli omdannet til kvartsitt eller kvartsskifer. Leirskifer vil først bli omdannet til en lys glimmer som kalles fyllitt eller glimmerskifer dersom omdanningen er sterkere. Kritt og kalkstein omdannes til flint, dolomint, eller marmor. Dolomitt finnes i Alta. 

Ofte vil metamorfe bergarter ha en helt eller delvis lagdelt struktur, som følge av bevegelsene under platebevegelse eller folding. På riktig store dyp kan det oppstå sterkt omdannede blandingsbergarter – såkalte migmatter. Mineralkornene fliker seg oftest inn i hverandre slik som magmatiske bergarter, dette ser vi for eksempel i den sterkt omdannede dypbergarten gneis. Hvis det er større innhold av det mørke mineralet hornblende, vil det ved omdanning av oftest eruptive bergarter, dannes amfibolitt. Metamorfe bergarter kan også inngå i grunnfjellsskjold og i gneisen.

Kildene jeg har brukt er: Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Bergarthttps://no.wikipedia.org/wiki/Silisium, og https://no.wikipedia.org/wiki/Forvitring.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s