Bergarter

Bergarter er de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av. Bergarter blir delt opp i tre forskjellige typer. Den blir delt opp i metamorfe, sedimentære og magmatiske bergarter.

Metamorfe bergarter blir også kalt omdanningsbergarter. Omdanningsbergarter dannes ved at en bergart blir utsatt for høyt trykk, høy temperatur eller begge. De gamle mineralene blir da omdannet til nye mineraler, og opprinnelige strukturer kan forandres til det ugjenkjennelige.

Sedimentære bergarter dannes ved at leire, sand eller grus blir klemt sammen til en hard bergart. Denne bergarten inneholder ofte også fossiler.

Magmatiske bergarter blir også kalt størkningsbergarter , som dannes med at magma størkner til stein. Denne deles inn i tre grupper dagbergarter, gangbergarter og dypbergarter. Dagbergarter er når lava størkner på jordasoverflate. Gangbergarter er når magma størknet et stykke ned i jordskorpen. Dypbergarter er når magma blir størket i dypet.

Dette blogg innlegget er koblet til blogg innlegget om pangea og fossile brensler. Den er koblet til Pangea, fordi Pangea er om jordskorpen. jordskorpen inneholder jo stein. I blogg innlegget om fossile brensler, så blir fossile brensler funnet begravd under sand, leire og grus. Det blir også sedimentære bergarter. Fossile brensler blir også dannet under høyt trykk og høy temperatur.

Kilder:
https://snl.no/bergarter
http://www.nhm.uio.no/skoletilbud/undervisningsopplegg/hovedoya/geologi/bergarter-mineraler/typer/
https://no.wikipedia.org/wiki/Sediment%C3%A6r_bergart

Skrevet av Desiree

Advertisements

Bergarter | Charlotte

Fjell kan bestå av flere typer bergarter, og de blir delt inn i 3 hovedgrupper etter hvordan de blir dannet. Måten bergearter blir dannet er enten som:Diabas.jpg

  • størkende bergarter som også kalles for magmatiske bergarter. De blir laget når smeltet stein altså magma blir avkjølt og størkner. 
  • sedimentære bergarter blir til av lag av stein, sand og_0002_leirskifer.jpg
    jord som dannes på havbunnen eller på land. etter hvert som nye lag legger seg over dem, presses lagene sammen og blir til harde lag av berg.
  • omdannede bergarter kalles også for metamorfe bergarter. De er laget av det _0009_gneiss.jpgsom opprinnelig var størknede eller sedimentære bergarter. Når disse blir presset ned i grunnen, for eksempel når to kontinentalplater kolliderer, utsettes de for høyt trykk  og høye temperaturer. Dette forandrer og omdanner de opprinnelige bergartene. Slik kan kalkstein bli til marmor, sandstein til kvartsitt og granitt bli til gneis.

Det bergartene er laget av er, i følge geologer, bergartene er satt sammen av ett eller flere mineraler. Mineralene kan være både salter, molekyler og kjemiske forbindelser. de kan bestå av ett eller flere grunnstoffer. Mineraler er grunnstoff eller ulike kjemiske forbindelser som brukes til å forklare hva berg og stein består av. Alle de mineralene i naturen blir til gjennom geologiske prosesser. Som betyr at de kan ha blitt dannet under ekstreme trykk og temperaturer.

Charlotte

Fossile brennstoff – Martine

I dag er verden avhengig av elektrisitet og rundt 65% av verdens strømproduksjon lages ved å forbrenne olje, kull og gass. Disse energikildene stammer fra organismer som levde for millioner av år siden, og derfor kalles de for «fossile brennstoff». Da organismene levde hentet de energi fra sola for å kunne vokse og leve. Denne solenergien var lagret i kjemiske forbindelser i organsimene. Så når vi brenner olje, kull eller gass, bruker vi egentlig oppsamlet solenergi som har vært lagret i millioner av år. Det samme gjelder hver gang vi reiser med bil og fly. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om olje, kull og gass og gå litt i dypden av en av de tre energikildene og finne sammenhengen mellom dette og andre blogginnlegg vi har skrivet.

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt storkundeseminar-olje-gass-og-ukraina-18-638
for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor gjennom fotosyntesen omdannet til solenergi, men disse regnes som en ikke-fornybar energikilde fordi prosessen tar flere millioner år. Disse energikildene består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor veldig energifullt. Fordi olje inneholder mer hydrogen enn kull, har olje mer energi.

Olje inneholder også små mengder med oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje med forskjellig tetthet og svovelinnhold. Noen eksempler på oljetyper er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Det som er fint med olje er at det er lett å transportere og lagre. Olje kan utnyttes til oppvarming, industriforhold, transport og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk.

grafikk_oed

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor gjennom fotosyntesen omdannet til solenergi, men disse regnes som en ikke-fornybar energikilde fordi prosessen tar flere millioner år. Disse energikildene består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor veldig energifullt. Fordi olje inneholder mer hydrogen enn kull, har olje mer energi.

Olje inneholder også små mengder med oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje med forskjellig tetthet og svovelinnhold. Noen eksempler på oljetyper er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Det som er fint med olje er at det er lett å transportere og lagre. Olje kan utnyttes til oppvarming, industriforhold, transport og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk.

Gassgasseksport169 inneholder mer hydrogen enn olje og gass har også meget små forekomster av svovel og tungmetaller. Rikgass er ubehandlet gass som kommer fra Nordsjøen, som er en blandling av «våtgass» og «tørrgass». Tørrgass er mer kjent som naturgass og består hovedsakelig av 60-95% metan. Naturgass fraktes ofte i rørledninger. Våtgass består hovedsakelig av gassene etan, propan, normal og –isobutan og nafta i forskjellige mengder. En undergruppe av våtgassen LPG (Liquefied Petroleum Gas), som består av en blanding propan og butaner. Disse fraktes i tank (skip eller tankbil).

Kull inneholder svovel, okysgen og nitrogen og mer karbon enn hydrogen i forhold til gass og olje. Kull finnes det også mange typer av der steinkull og brunkull er de mest vanlige. Brunkull er mindre energifult enn steinkull, fordi brunkull inneholder mye vann. Kull er ikke en fornybar ressurs og de største kullreservene finnes i:

  • Tidligere sovjetunionen – 23 %
  • USA – 23 %
  • Kina – 11,6 %
  • Australia – 9,2 %
  • India – 7,6 %
  • Tyskland – 6,8 %
  • Sør-Afrika – 5,6 %

Men selv om kull ikke er en fornybar ressurs, er kull den fossile energikilden vi har størst reserver av. Hvis vi i fremtiden bruker like mye kull som vi gjør i dag, vil kullreservene holde i 200-300 år til. Kina er verdens største kullprodusent og har en produksjon på ca. 625 Mtoe i året, som tilsvarer 28% av verdensproduksjonen.

Jeg har valgt å skrive litt mer detaljert om olje. Jeg skal skrive litt om oljeindustrien og litt generelt om olje. Olje er en organisk væske som ikke er oppløeslig i vann. Ordet olje er et ikke-vitenskapelig ord for alle væsker med omtrentlig samme viskositet1, uten å ta hensyn til væskens kjemiske innhold. I vitenskapen brukes ofte væskens alikanske egenskaper i navnet for å presisere hva man snakker om.

Men hvordan blir egentlig olje til? Olje ble ikke til på et gitttidspunkt, olje dannes hele tiden, men prosessen kan ta mange titalls millioner år. Olje stammer opprinnelig fra planter og dyr som lever i havet, og når disse levende organismene dør, vil de vanligvis råtne opp, men i enkelte havområder hvor det er lite tilførsel av okysgen kan større mengder dødt organisk materiale bli bevart i slam og leire.

Etter hvert som lagene av organisk materiale, slam, sand og leire ble begravd dypere og dypere ned i havbunnen gjennom tusener av år, ble de omdannet til leirestein. Leirestein so inneholder organisk materiale blir kalt kildebergart. I den begravde kildebergarten øker temperaturen med 30*C per kilometer ned i jordskorpa, samtidig som trykket øker.

Varmen og trykket fører til at det blir dannet olje og gass i porene innimellom de sammenpressede sand-og leirkornene. Fordi olje og gass er lettere enn vann, vil de etter hvert flyte opp gjennom vannholdige bergarter som ligger over dem i retning av overflaten. Disse bergartene oljen “vandrer” gjennom, kalles også reservebergarter.

“Vandringen” til olje og gass skjer over tusener av år og kan strekke seg til over flere mil. Mye av oljen og gassen som dannes vil lekke ut til overflaten uten å bli stoppet, men noen steder fanges de i reservoarbergarten av et tett lag som hindrer dem i å stige videre oppover. Et slikt lag kalles takbergart eller forseglingsbergart. Den mest vanlige takbergarten er leirstein.

Oljeindustriens klimagassutslipp ble nesten doblet fra 1990 til 2007. I dag står næringen for om lag en tredel av de totale norske utslippene. Til tross for at petroleumsnæringen har enorme utslipp og sitter på store økonomise ressurser, er det ikke satt inn noen betydlige tiltak for å få ned utslippene.

Olje er både en energikilde og en energibærer. Det vil si at olje kan både holde på og frakte energien, slik at vi kan bruke denne energien på et annet tidspunkt, og det er en kilde vi kan “høste”.

Olje deles inn i flere grupper, som defineres ut i fra opphavet til oljene, eller anvendelsen av oljen: minneralolje, råolje og petroleumMatoljeOljer i legemiddelformFete oljer, og eteretiske oljer.

Jeg legger også med en video fra kunnskapsfilm.no om fossile brensler: http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

Dette blogginnlegget hadde litt til felles med blogginnlegget jeg skrev om bergarter. Siden det ble nevnt noen bergarter under dannelsen av olje. Det ble nevnt bergarter som leirebergart og reservoarbergart.

Det hadde også noe til felles med blogginnlegget vi skrev om hydrogen som energibærer, fordi olje er en energikilde og en energibærer, som vil si at olje kan både frakte og høste energi.

Kildene jeg har brukt er: http://eis.no/energikilderhttps://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/https://no.wikipedia.org/wiki/Viskositethttps://no.wikipedia.org/wiki/Olje, og trigger 10.

 

Bergarter – Martine

I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om hva bergarter er, og jeg skal gå i dybden i en av bergartene, først skal jeg skrive litt om hva bergarter er. Bergart er innenfor geologien  i en fast samling av en eller flere slags mineraler. Bergartene karakteriserer steinmaterialet i naturen og er relativt klart definert  og kartlagt, selv om grensene mellom den kan være flytende på grunn av ofte sterk  blanding av mineraler og bergarter.

Læren om bergarter kalles petrologi, som omfatter de bergartdannede prosessene i og på overflaten av jorden, men klassifikasjonen av bergartene er ut i fra strukturen og hvilke mineraler den er bygd opp av. Bergarter er dannet av mineraler og materialer fra eldre forvitrende1 bergarter, og er kjemisk sammensatt. Men også kalkrike rester fra dyr, som kalkstein og marmor, kan gå inn i en bergart. Det er måten bergarten blir dannet på og sammensetningen av mineralene som gir forskjellige egenskaper.

Vi har tre hovedgrupper bergarter, magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter, og disse skilles ut i fra hvordan de blir dannet.

Magmatiske bergarter, som også blir kalt eruptive bergarter, størkingsbergarter og vulkaniske bergarter, er bergarter som har blitt dannet ved størkning av jordas indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme hvor størkning hurtig danner finkornete dagberg-arter som andesitt, rhyholitt og basalt, avhengig av silisums2-innholdet.

gabbro2

magmatisk bergart

Sedimentære bergartersom også blir kalt avsetningsbergarter og lagbergarter, er bergarter som har blitt dannet ved at fjellmasser slites ned av vær og vind og fraktes vertikalt nedover av elver og isbreer. Hvor massene av sand og leire avsettes/sedimenteres enten langs elveleier eller oftest helt ute i havet. Tykke lag av sand eller leire presses sammen av nye lag, og synker ned i dypet hvor de utsettes for økt trykk og varme. Vannet som omgir kornene vil ved økt temperatur lettere avgi mineraler som kvartskalsiumkarbonat eller silsium, og slike mineraler bidrar til å binde sammen sandkornene. 

Geologi.Sandstein

sedimetær bergart

Metamorfe bergarterogså kalt omdannede bergarter eller forvaltningsbergarter, er bergarter som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Omdanningen/metamorfosen skjer når en/eller flere bergart/-er blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter og rekrystaliserer seg. Dette kan skje ved at bergarten synker ned i dypet ved en platekollisjon, eller at den blir utsatt for høyt trykk under en fjellfolding. 

 

800px-Orthogneiss_Geopark

metamorf bergart

Nå som jeg har skrevet litt om alle bergartene, skal jeg gå i dypden av en av de, og jeg har valgt å gå litt mer detaljert inn på metamorfe bergarter. Jeg skal skrive litt mer om fortsettelsen av danningen av en metamorf bergart, og hvor den blir dannet.

Det som skjer etter at bergarten synker eller blir utsatt for høyttrykk under en fjellfolding, er at bergarten vil bli omstruktert og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert, og den omdannede bergarten vil bli hardere og mer motstandsdyktig enn sedimentære bergarter. Sandsteinen vil bli omdannet til kvartsitt eller kvartsskifer. Leirskifer vil først bli omdannet til en lys glimmer som kalles fyllitt eller glimmerskifer dersom omdanningen er sterkere. Kritt og kalkstein omdannes til flint, dolomint, eller marmor. Dolomitt finnes i Alta. 

Ofte vil metamorfe bergarter ha en helt eller delvis lagdelt struktur, som følge av bevegelsene under platebevegelse eller folding. På riktig store dyp kan det oppstå sterkt omdannede blandingsbergarter – såkalte migmatter. Mineralkornene fliker seg oftest inn i hverandre slik som magmatiske bergarter, dette ser vi for eksempel i den sterkt omdannede dypbergarten gneis. Hvis det er større innhold av det mørke mineralet hornblende, vil det ved omdanning av oftest eruptive bergarter, dannes amfibolitt. Metamorfe bergarter kan også inngå i grunnfjellsskjold og i gneisen.

Kildene jeg har brukt er: Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Bergarthttps://no.wikipedia.org/wiki/Silisium, og https://no.wikipedia.org/wiki/Forvitring.

Fossile brensler | Charlotte

Fossile brensler er olje, gass og kull som er verdens strømproduksjon på rundt 65%, som lages ved å forbrenne dem. Olje, gass og kull er energikilder som stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. Noe som gjør at vi kaller dem for fossile brennstoff. Da organismene levde hentet de energi fra sola for å vokse og leve, og når de døde ble solenergien lagret i de kjemiske forbindelsene i organismene. Det gjør at når vi brenner olje, gass og kull bruker vi egentlig bare energien i gammelt sollys.oil

Olje stammer opprinnelig fra døde planter og dyr og hele prosessen kan ta mange millioner år. Oilje dannes ved at organiske materiale må først isoleres i et oksygenfrit
t sediment. Grunnen til det er at oksygen gjør sånn at dyr og planter råtner. Når det organiske materialet er isolert må det bli utsettes for trykk og varme. Trykket og varmen fører til at det blir dannet olje, og gass i porene innimellom de sammenpressede sand- og leirkorn.

Kull blir dannet fra planterester på land hvor da 160-12trærne døde og de ble delvis begravet. I sånne områder hvor det skjedde, ble trærne omdannet til et tykt lag med torv som ble begravet dypere og dypere. Prosessen er veldig lik hvordan olje blir dannet, de forskjellige materialene blir begravet og omdannet ved hjelp av trykk og varme, bare at prosessen starter på land og ikke i havet.

Olje er en del av verdens strømproduskjon på rundt 65% som er laget med fossile brennstoff. Fossile brennstoff er olje, kull og gass, grunnen til at de blir kalt for det er fordi energikildene stammer fra organismer som levde for flere millioner av år siden (altså fossiler). Olje blir dannet ved at det organiske materialet fra døde planter og dyr blir isolert og utsatt for trykk og varme. Når de lagene av organisk materiale, slam, sand og leire blir begravd dypere og dypere i havbunnen gjennom flere år blir det omdannet til leirstein. Leristein blir også kalt for kildebergart og det er leirstein som inneholder organisk materiale. Jo lengre ned kildebergarten er mot jordskorpa jo varmere og høyere trykk vil det bli, temperaturen vil øke med ca 30° per kilometer. På grunn av varmen og trykket danner det olje og gass innimellom de sammenoressede sand- og leirkornene i porene. Siden vann er tyngere enn olje, så vil oljen etter hvert flyte opp og ligge over vannholdige bergarter i retning av overflaten.Vannholdige bergarter blir også kalt for reservoarbergarter. Men hele vandringen til oljem kan ta felre tusener av år og hele “turen” kan være flere mil.

Sammenhengen med fossile brensler (dette innlegget) og blogginlegget Hydrogen som energibærer er at begge handler om et stoff som energibærer, forskjellen er at å ha hydrogensom energibærer er fornybart mens fossile brensler er ikke det. Det som er likt med fossile brennsler og hydrogen er at begge er energibærere,  men ulikheten er at hydrogen er fronybart mens fossile brennsler er ikke selv om det kommer fra naturen.

Sammenhengen med fossile brensler (dette innlegget) og blogginlegget hydrokarboner og karbohydrater (det står litt om hydrokarboner i det innlegget) så står det at hydrokarboner er gass, olje og plastikk. Fossile brennsler er da gass, olje og kull. Men måten blogginleggene har en sammenheng er at oljen og gasse vi finner er dannet ved nedbrytning av alger.  ALger inneholder mye av hydrogen og karbon som er to grunnstoffer hydrokarboner består av, og derfor har de en sammenheng av hverandre.

Sammenhengen med fossile brensler (dette innlegget) og blogginlegget pangea og bergarter er at pangea var en super stor kontinental plate men kontinentalplatene står ikke stille, de beveger seg på tyktflytende steinmasse i mantelen. og sånn har de gjort i hundrevis av år, til det vi har fått i dag. består jordskorpen vår av syv store og en rekke mindre plater. Da de forskjellige platene beveget seg i fra hverandre, og kræsjet sammen skapte det nye kontinenter og fjell. og kontinentalplatene beveger seg forsatt idag, ca. 10 meter hvert år. Måten blogginleggene har en sammenheng er at når kontinentalpaltene kræsjer og danner fjell blir det også hard trykk når det skjer. Og da vil dyr og planter som blir isolert av platene med også trykk fra platene som beveger på seg og varme fra jordens varme kjerne som fungerer som en kokeplate som er grunnen til bevegelsene i kontinentlaplatene, blir det til fossile brennsler.

Mer om fossile brensler så kan du se på denne videoen.

Charlotte

Kjønnsykdommer

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om kjønnssykdommer. Da skal jeg legge vekt på Herpes, HIV/AIDS, Klamydia, kjønnsvorter og Soppinfeksjon. Jeg skal også skrive litt om statistikken til Norge, og hvordan man kan unngå og få kjønnsykdommer.

Det er to forkjellige typer sykdommer. Det er virussykdommer, som varer hele livet. Også er det bakteriellesykdommer som er enkelt og behandle. Av alle kjønnsykdommer så er klamydia enklest og behandle, etter antibiotika så er det over på 3-5 dager. Man kan få kjønnssykdommer hvis man har ubeskyttes sex eller bytter partner ofte. Heldigvis så er det gratis og sjekke hos lege, og man tar test ved å ta urinprøve. Før så var det helt forferdlig for å gutter og sjekke, fordi de tok en q-tip opp i urinrøre til gutter. Men som sagt så kan man bare ta en urinprøve for å sjekke nå.

Herpes er en veldig vanlig kjønnsykdom, men det finnes to faser. Det er herpes 1 og herpes 2. Herpes 1 er når man får munnsår, men Herpes 2 er når man får får sår og vorter i underlivet. Både jenter og gutter kan få herpes 1 eller 2. 80% av alle i Norge blir smittet av enten herpes 1 eller 2 iløpet av livet. Men herpes er ikke farlig, det er bare veldig ukomfertabelt. Det er også veldig smittsomt, dette smittes igjennom spytt, hud og slimhinner.  Det er ingen kur for herpes, men man kan ta tabletter etter første utbrudd.  For å kunne gjøre såret litt mindre ubehagelig.

Klamydia er faktisk en av de mest normale kjønnsykdommene i Norge. Det er mest vanlig med unge opp til 25 år. Men klamydia kan man kurere, hvis man finner ut av det fort. Hvis man ikke sjekker det fort, og starter på antibiotika, kan man få større sjanse for å bli steril.  Det som er dumt med Klamydia er at man ikke får noen symptomer, så man kan ikke vite om man har det eller ikke. Får å sjekke om man har klamydia, så drar man til helsestasjon eller gynekolog.  Men som sagt hvis man finner ut at man har det, kan man bli kvitt det på 3-5 dager med antiobiotika.

123

HIV/AIDS er ikke det samme som alle de andre kjønnsykdommene. Denne kjønnsykdommen er mer alvorlig. For det første så er HIV viruset og AIDS sykdommen.  AIDS bryter ned immunforsvaret, og dette er grunnen til at folk ofte dør av AIDS. For immunforsvarte blir så dårlig, at blir så fort syk. Det har ikke blitt lagd en kur for HIV/AIDS ennå. Men det er medisiner som kan  hjelpe deg med å leve tiår mer. Denne kjønnssykdommen smittes igjennom samleie, igjennom vaginalsex, analsex og oralsex. Før når HIV/AIDS var nytt, så trodde man at bare analsex smittet. Fordi det var mest homofile som fikk denne kjønnssykdommen.  HIV/AIDS kan også smittes igjennom blodoverføring og åpent sår. Derfor får ofte narkomaner HIV/AIDS, fordi de deler og bruker den samme nålen flere ganger.

292i

Soppinfeksjon er noe ofte jenter blir plaget av. Alle har sopp i underlivet, det er naturlig soppflorer. Men hvis den kommer ute av balanse, så kan man få soppinfeksjon. Symptomer på soppinfeksjon er kløe og misfarget utflod. Soppinfeksjon er enkelt og behandle, og kan bli behandlet fort med antibiotika.

Urinveisinfeksjon er også noe mennekser blir plaget av, det er veldig ofte å få dette på vinteren. Urinveisinfeksjon er mye lettere for jenter og få enn gutter. Jenter får det lettere pågrunna måten man har sex. Når man har sex, så er det lett for jenten og få urenheter i urinrøre. Dette fører da til urinveis infeksjon. Urinveisinfeksjon kan behandler selv med å drikke mye og ofte. Men hvis ikke dette hjelper, så må man dra til lege for å få antibiotika.

Hvordan kan man hindre å få kjønnnsykdommer?

For å unngå kjønnsykdommer så er den beste måten å ikke ha samleie. Men man må huske at enkelte kjønnsykdommer smittes også igjennom spytt, åpen sår og blodoverføring. Hvis man skal ha samleie så burde man hvertfall huske å bruke prevensjonsmidler, og være sikker på partneren sin.

Kilder: 

https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/statistikk—hiv-og-aids/

Trigger 10, kapitell 7.2

Skrevet av Desiree

Fossile Brensler

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om Fossile brensler. Jeg skal også skrive litt om olje, kull og gass. Men gå mer i dybden om olje. Fossile brensler er strømproduksjon som lages av olje, kull og gass. Olje, kull og gass stammer fra organismer som levde for millioner av år siden, derfor heter det fossile brennstoffer.

Hvordan dannes de forskjellige fossile brenslene?

Kull er en viktig energi kilde i mange land. Kull blir danner fra planterester på land, i områder der det var store skoger for 300 millioner år siden. Når trærne dør, blir de begravd til slutt av jorden. Derved blir det dannet tykke lag med torv, som blir begravet dypere og dypere, etter det blir det dannet til kull. For at skogen skal bli til kull, så må skogen ha vært der i minst 40 000 år. Kullgruver vi har i Norge, er i Svalbard.

Olje dannes hele tiden, og hele prosessen kan ta titalls millioner år. Olje er lagd av dyr og planter som levde i havet. Det som skjer er at når organismene dør, så rotner de og blir begravd i slam og leire. Slam er jord eller sand. Etter de har blitt begravd i slum og leire, så blir det omdannet til leirstein. Leirstein inneholder organiske materialer kalt kildebergart. Det er en sedimentært bergart som er eller var i stand til å genere en stor mengde hydrokarboner. Denne begravde bergarten øker temperaturen med ca, 30 grader per kilometer ned i jordskorpen, og trykket øker. Denne varmen gjør det til at olje og gass blir dannet, innimellom de sammenpressede sand og leirkornene. Bergarten oljen går igjennom heter reservoarbergarter. For å lage olje og gass, så kan det ta millioner av år.

Gass blir laget samtidig som olje, de blir faktisk dannet sammen. Så forklaringen på hvordan det blir dannet står i avsnittet om oljen. Men hvis kildebergarten er kull, så blir det mest laget gass istedenfor olje.

Er fossile brensler fornybare?

Fossile brensler er ikke fornybare. Fornybare energi kilder er en energikilde som ikke kan bli brukt opp, siden det blir dannet nytt stadig. Men kull, olje og gass, blir brukt opp veldig fort. Det blir brukt fortere enn det blir bygd opp nytt. Derfor er det ikke fornybart. Fornybare energikilder er for eksempel vann, vind eller sol.

Hva bruker vi fossile brensler til?

Vi bruker fossile brensler som en energikilde. Vi bruker oljen som et drivstoff til biler og andre transport midler som busser, tog og fly.

Vi bruker også kull, gass og olje til å lage mat og til varming. Men vi bruker faktisk gass og olje til å få elektrisitet. Gasskraftverk og Oljekraftverk er vanlige og bruke til elektrisitet.

Hvordan får vi tak i fossile brensler?

For å få tak i Olje, Kull og Gass, så må man bygge rør på bunnen av havet. De legger noe som heter borestreng på havbunnen. Borestrengen består av kortere rør på ca 10cm som blir satt sammen og trengt igjennom berglagene. På enden av denne borestrengen er det en borekrone, som jobber seg nedover i havbunnen. Denne borekronen, må jo så klart byttes noen ganger, etter den har vært i havbunnen noen ganger. da blir den dratt ut sakte, men sikkert. Derfor er det en veldig dyr og sakte prosess. På bildet under så er det illustrert hvordan det funker.

123

 Fordeler og Ulemper med Fossile Brensler:

Fordeler med fossile brensler er at det er lett og transportere. Det er også mye lettere tilgang til fossile brensler, enn til andre energikilder. Fordeler for oss som bruker fossile brensler som en energi kilde. Er at vi får Elektrisitet, varme og transport.

Ulemper med fossile brensler er at det er veldig kostbart. det kan koste mellom 15 til 40 tusen kroner. Fossile brensler slepper også ut mye CO2.,Som øker varmen i verden, som skaper globaloppvarming

Sammenhengen mellom andre blogginnleggene:

Sammenhengen mellom dette blogginnlegget, og de forrige. Er at fossile brensler er organisk kjemi. Som for eksempel så er Olje inneholder hydrokarboner, imens olje blir til så blir hydrokarboner ogsålagd.  Fossile brensler har også en sammenheng til blogginnlegget om bergarter. Fordi stein, blir brukt til å lage olje og gass, siden det blir til under lag med stein og høyt trykk.  Dette blogginnlegget av også en sammenheng til Pangea, siden olje og kull blir til ved jordskorpen, pågrunna den høye varmen.

På denne siden så kan man finne ut hvor mye olje, gass og kull som har blitt brukt siden du blir født. Man kan også finne ut hvor mye olje som har blitt brukt siden du åpnet siden.

Kilder: 

https://www.theguardian.com/environment/ng-interactive/2015/apr/10/how-much-fossil-fuel-are-we-using-right-now

http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

http://eis.no/energikilder/gass/

Skrevet av  Desiree

Prevensjonsmidler

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om forskjellige prevensjonsmidler, hvordan de funker og ulemper/fordeler. Jeg skal også skrive om statistikken i Norge 2005.

Hva er p-piller?

I 2015, så ble p-piller brukt 250 000 ganger. Så p-piller er et veldig populært prevensjonsmiddel. Det er ingen aldergrense på p-piller, og man kan få det uten og måtte ta en gynekologisk test. P-piller inneholder østrogen og gestagen. Disse hormonene hindrer egget til å løsne fra eggstokkene. Disse hormonone gjør også at slimet i livmorsåpningen blir seigt, slik at sædceller sliter med og komme igjennom. P-piller en en av de beste prevensjonsmidlene, som hindrer gravititet. Men denne prevensjonsmidlet beskytter ikke mot kjønnssykdommer, som er noe man må tenke på. Så hvis man ikke har en partner, så burde man passe på, og bruke kondom også. P-piller kan man få fra helsesøster, jordmor eller lege. Noen bivirkninger som p-piller har er hodepinne, økt utflod, vektøkning og hudforandringer. Det som også er med p-piller, er at hvis man har høyt-blodtrykk eller hjerte-og karsykdom i familien, så burde man snakke med legen om man kan bruke p-piller.

Hva er en kondom?

Kondomer er et prevensjonsmidler, gutten kan bruke. Kondomer er en tynn gummi som rullles over penisen når den er stiv. Denne gummien skal hindre at sædceller kommer inn i skjedet til jenten. Det som kan skje med kondomer, er at den kan sprekke. Dette kan skje om den ikke er satt på riktig eller hvis man ikke har rullet på tuppen av kondomen, sånn at den ikke har luft inni seg. Kondomer er også den eneste prevensjonsmidlet som både hindrer graviditet og kjønnsykdom. Det finnes også kondomer som jenter kan bruke, som heter femidom. En femidom er en liten plastpose som har en ring på hver ende. Den ene enden som går opp i skjedet er lukket, og den andre siden har en åpning. Den funker på samme måte som en kondom har. Så om den er brukt riktig, så skal den beskytte mot graviditet og kjønnsykdommer.

Hva er nødprevensjon?

Nødprevensjon er en pille man kan ta inntil 72 timer etter samleie. Denne prevensjonen tar man hvis de andre prevensjonsmidlene, som f.eks kondomer svikter. Denne pillen inneholder det samme som en vanlig p-pille inneholder. Bare at nød prevensjoner inneholder en mye større dose, slik at den skal funke fortere. Denne pillen får eggløsningen til å bli utsettet, slik at et egg ikke kan feste seg. Men man burde huske at man helst ikke skal ta mer enn tre angrepiller i året. Hvis man tar mer enn anbefalt, så kan det lage skader.

Hva er hormonspiral?

En hormonspiral en et prevensjonsmiddel laget av plast. Denne prevensjonsmidlet blir satt inn i skjedet av en lege, og kan være der opptil 5 år. Det er to forskjellige typer spiraler, den ene skiller ut kobber og den andre skiller ut hormonet gestagen. Alle kan bruke spiral, men om man skal ta den når man er yngre. Så kan det hende at livmoren ikke er stor nok. Derfor er det anbefalt og prøve andre prevensjonsmidler før man tar spiral. Spiral er et godt alternativ for de som har høyt-blodtrykk eller hjerte-og karsykdommer i familien. Spiraler gir god beskyttelse mot graviditet, men beskytter ikke mot kjønnssykdommer.  

Hva er P-stav? 

P-staver har blitt veldig populære iløpet av de siste årene. P-stav er en stav som inneholder hormonet gestagen. Dette hormonet får slimet i livmors halsen tykt, slik at sædceller ikke klarer og komme igjennom. P-staven er ikke noe stor, den er omtrent på samme størrelse som en fyrstikk. Denne staven blir satt inn på innsiden av overarmen på jenta. Samme som på spiraler, så kan denne prevensjonsmidlet være inni deg i lenger tid. P-stav kan være inne opptil 3-5 år. P-staver blir satt inn hos en lege eller på helsestasjoner. Man får bedøvelse både når man tar den inn eller ut. Noen ulemper med p-stav er at man kan ha blødninger i lenger tid, og den beskytter også ikke mot kjønnssykdommer. Fordeler er jo så klart at den beskytter mot graviditet, og kan vare opptil 5 år.

Statistikken i Norge 2005

Prevensjonsmidler P-piller Prevensjonsplaster Vaginalring Mini-pille Kopperspiral Hormonspiral
20-24 år 65.9% 3.2% 3.8% 2.4% 1.1% 1.1%
25-29 år 49.5% 2.8% 3.7% 4.0% 2.8% 6.1%
30-34 år 27.1% 2.9% 1.1% 5.1% 10.3% 18.3%
35-39 år 14.6% 1.5% 0.9% 2.7% 11.9% 24.2%
40-44 år 7.0% 0.7% 1.9% 2.2% 14.4% 22.2%

hj

Kilder:

http://tidsskriftet.no/2007/11/originalartikkel/prevensjonsbruken-i-norge-i-2005

Trigger 10, kapittel 7,2

Skrevet av Desiree

Krefter, friksjon og Newtons lover – Martine

  • Tyngdekraft                             Krefter oppstår når noe:
  • Dreiekraft                                – Er i direkte kontakt
  • Hestekrefter                            – Har elektrisk ladning
  • Bremsekraft                            – Er magnetisk
  •                                                   – Utsettes for tyngdekraft

Krefter kan få en ting til å:

  • Endre form
  • Endre bevegelse
  • Endre trykk

Isac Newton111

  • (1642 – 1747)
  • Matematiker og vitenskapsmann.
  • Har fått æren av å oppdage tyngdekraft/gravitasjonskraft.
  • Alt som har masse, har gravitasjonskraft
  • Jo større masse, jo større gravitasjonskraft.

I følge den julianske kalenderen ble Isaac Newton født 25. Desember 1642, men i følge den gregorianske kalenderen ble han født 4. Januar. I følge den julianske kalenderen døde han 20. Mars 1726. Sir Isaac Newton var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere.

Han er kjent for mye, men hans hoved verk er “Philosophiae Naturalis Principia Mathematica”, som ble publisert i 1687. Gjennom dette verket la han grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut i fra Keplers lover for plantenes bevegelser, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse.

Oppdagelsen av tyngdekraft 

Sir Isaac Newton oppdaget at det trengs en kraft for å endre farten eller retningen til et objekt som er i bevegelse. Han skjønte at det var gravitasjonskraften som fikk eple til å falle ned fra treet og han tenkte seg fram til at gravitasjonskrefter eksisterer mellom alle objekter. Newton fant også ut at for å bevege noen objekter trengs det mer kraft enn for å bevege andre.

Newtons mest berømte formel sier at kraften (F) som trengs for å flytte et objekt med en viss masse (m) med en viss akselerasjon (a) er likt produktet av massen og raten.

F = m * a

Robert Hooke 111111

Robert Hooke ble født i følge den julianske kalenderen 18. Juli, men i følge den gregorianske kalenderen ble han født 28. Juli 1635. Han døde i følge den julianske
kalenderen 3. Mars 1702, men i følge den gregorianske kalenderen døde han 14. Mars 1703.

Normalkraft

Normalkraften er en kraft som virker i motsatt retning av tyngdekraften.

Normalkraften er like stor som tyngekraften.

Newtons lover

Krefter måles i newton (N)

  1. lov: Et objekt vil fortsette å bevege seg med konstant fart og konstant retning, så 18424939_1296685183742301_2089455318_nlenge summen av kreftene som virker på gjenstanden er null.
  2. lov: Summen av kreftene (F) som virker på et legeme, tilsvarer legemets masse (m) multiplisert med akselerasjonen (a).
    18424909_1296686963742123_1383038381_n

 

3. lov: Når det virker en kraft på et legeme, vil det alltid virke en like stor kraft tilbake fra legemet.

 

 

 

 

 

Friksjon -> Alt har friksjon! -> Alt man kan ta på har friksjon

Et annet ord for friksjon er bremsekraft.

Friksjon er en kraft som virker i motsatt retning av bevegelses-kraften.

18361035_1296689343741885_13991019_n

Friksjon oppstår fordi to gjenstander er i direkte kontakt.

18378807_1296691893741630_1056375955_o

Drivhuseffekten – Martine

Drivhusgassene slipper varmen fra sola og inn til jorda, og holder på denne varmen.

Hva er drivhusgasser?

CO2 og metan er de mest vanlige drivhusgassene.

Felles for disse to gassene er at de inneho1lder karbon.

Hva har dette med bruken av fosilt brensel?

  • Olje er hydrokarboner
  • Gass er hydrokarboner
  • Kull er “rent” karbon.

Utslippet fra disse energibærerne er CO2!

Litt om drivhuseffekten

Drivhuseffekten er varmegasser. Drivhusgassene slipper varmen fra sola inn til jorda og holder på denne varmen. Disse gassene fungerer som veggene i et drivhus.

Hvis du kaster fra deg søppel, og forurenser nabolaget, er det først og fremst et lokal problem. Søppelet ligger der til noen fjerner det eller at det råtner opp. Med karbondioksid og andre drivhusgasser er det annerledes. Når gassen først er sluppet ut i atmosfæren, sprer den seg ut over hele jorda. Problemet er globalt. Av utslippene av 2001 kom 40% fra industri, 31% fra hjem og husholdningsavfall, 22% kom fra transport og 4% fra jordbruk.